Vi ankommer Kirkenær og sjekker inn på Skaslien Gjestgiveri. Etter en varm velkomst og en enkel lunsj snører vi skoene og går mot Grøset og Namnå stasjon. Returen tar oss forbi flomsteinen i Glomma, mens vi får historiene om Solve Gamle og den dramatiske kirkebrannen i 1821 – en hendelse som sendte ringvirkninger langt utover Norges grenser. En lett rundtur på rundt tre timer, akkurat passe til å fortjene kveldens hjemmelagde middag.
Vi starter dagen med frokost, smører niste og setter kursen nordover fra Kirkenær. Stien slynger seg forbi Svartmoen og mot Vardåsen før vi når Møllerudskoia. Dette er stedet der mange flyktninger tok sin første hvil. Vi blir hentet og kjørt tilbake til gjestgiveriet. Cirka 6 kilometer med noe stigning – akkurat nok til at kaffen etterpå smaker ekstra godt.
Vi kjøres tilbake til Møllerudskoia og fortsetter opp mot Gråhesten med flott utsikt, forbi Bergersetra og Svarttjennet, opp Sesselberget og over de vakre Frautjennsmyrene.
Ved veien mellom Nordre og Søndre Bjørsjøen hentes vi ved grunnmuren til et av flyktningenes overnattingssteder. Dette blir et stille, sterkt møte med sporene etter dem som gikk før oss. Omtrent 12 kilometer i moderat terreng. Dette er ekte villmark: jerv, gaupe, bjørn og ulv holder til her. Vi ser dem neppe, men de ser nok oss, og det går som regel helt fint.
Vi hopper over noen gruspartier og starter ved Hytjanstorpet, der Finnskogens siste eneboer, Jan Storberget, bor. Stien fører oss ned gjennom urskogen i Rotnadalen og over vadestedet ved Rotna. Her må vi vasse.
Ved elva tok flyktningelosen Sverre Østgård over. Videre går vi opp Stemsrudberget, passerer Østre Tysketorpet og følger stien forbi Vaissilä, der vi får høre den sterke historien om Vaissisgubben og går forbi gravstedet til datteren og hunden. Ruten svinger under Bornoberget før vi kommer til Lukashaugen, hvor vi blir hentet til middag. Krevende dag, ca. 12 kilometer, og desto større mestringsfølelse.
Vi kjøres ut til Lukashaugen og går via Rotberget, med sin særegne historie, forbi Rotberget Bedehus og videre den siste, kritiske etappen mot Baksjøberget og grenserøys nr. 90. Omtrent 7 kilometer i moderat terreng – selve høydepunktet, i mer enn én forstand. Vi blir hentet en kilometer nedenfor, ved Baksjøen, der vi runder av med en liten seremoni og deler ut Grenselosbevis til alle som har fullført. Deretter går turen tilbake til hotellet, med god grunn til å være både slitne og stolte. Turen avsluttes og hjemreise på egen hånd.
Og skulle vi fortsatt inn i Sverige, hadde vi kommet til Svenshöjden, utkikkspunktet der man kunne se om det nazifiserte svenske politiet var på vei. Var kysten klar, ventet trygg havn. For innsatsen fikk losene medaljer av kong Haakon VII etter krigen, og både medaljene og dagboken flyktningene skrev seg inn i, finnes i Svenshöjden. For den som vil fordype seg ytterligere, anbefales guiden samt Kjell Magne Nordvis bok «Finnskogen Tietätä».)
